Skjøtsel av areal med arkeologiske kulturminner.

interest-icon_edited_edited_edited.png

"Arkeologiske kulturminner er kulturminner fra før reformasjonen i 1537 og er de eldste spor etter menneskelig virksomhet. Dette er anlegg og spor i jord, stein eller berg. Noen er lett synlige, som for eksempel gravhauger, hulveger, fangstanlegg, kullgroper og bygdeborger. Andre er vanskeligere å oppdage fordi de ligger skjult under torv, jord og stein, som for eksempel steinalderboplasser, flatmarksgraver, jernframstillingsplasser og en del helleristninger. Arkeologiske kulturminner er automatisk fredet (inkludert en sikringssone på fem meter) og er i mange tilfeller merka med rune (R) på kartverk. De fleste arkeologiske kulturminnene på innmark er gravhauger eller gravrøyser.

I følge kulturminneloven er det forbudt å "sette i gang tiltak som er egnet til å skade,

ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje".

Jordbruket er en viktig årsak til at de arkeologiske kulturminnene blir skadet eller fjernet. En årsak er at dagens beste jordbruksarealer sammenfaller med de

beste områdene for dyrking og bosetning også i fortida. Jordbruksområdene er derfor svært rike på fornminner, og jordbruket har følgelig et spesielt ansvar for å ta vare på disse. 

Den viktigste strategien for å bevare arkeologiske kulturminner er å være klar over at de finnes og dermed unngå forstyrrende inngrep. Gjengroing gjør at mange slike kulturminner ikke synes i landskapet. Dette kan være en medvirkende årsak til at de blir ødelagt. Skjøtsel av arealer med arkeologiske kulturminner vil bidra til at kulturminnene blir tatt vare på og fremheva. Det viktigste skjøtselstiltaket er derfor å hindre at de blir overgrodd med vegetasjon.

Før skjøtsel av areal med arkeologiske kulturminner settes i gang, må det utarbeides en plan for skjøtselen og eventuelt restaurering, dersom arealet er overgrodd

Som for gammel kulturmark er den beste skjøtselen å følge opp den tradisjonelle drifta som i århundrer har holdt området åpent. I dag er drifta ofte opphørt og

spesielle tiltak må settes inn for å holde arealet åpent.

 

All tre- og buskvegetasjon på kulturminnene bør fjernes. Enkelte gamle løvtrær kan likevel bli stående på arealet, fortrinnsvis mellom kulturminnene. Fjerning av trerøtter med makt må ikke forekomme. Bruk av kjemikalier som kan ødelegge organisk materiale, metall eller annet arkeologisk materiale må sterkt frarådes. Det rådes i stedet til at restaurerings- og skjøtselsanbefalingene i vedlegg I følges. Her beskrives blant annet ringbarking og bekjemping av problemarter nærmere. Hensikten med å fjerne vegetasjonen, spesielt trær og busker, er å synliggjøre kulturminnene

og redusere faren for at trerøtter og lav skal gjøre skade under overflaten. I tillegg er det et problem at tett trevekst skygger ut den lyskjære bunnvegetasjonen. Dette kan medføre erosjonsproblemer hvis området tilrettelegges for ferdsel.

Man bør være svært forsiktig med bruk av større maskiner nær kulturminner. Det kan finnes spor under bakken som kan skades ved bruk av for eksempel traktor. Det er en fordel at arbeidet gjennomføres på frossen mark, da blir skadene på markoverflaten minst. I tilknytning til kulturminner finnes ofte gammel kulturmark, for eksempel kystlynghei. Da bør skjøtselsanbefalingene i vedlegg I følges nøye slik at også kulturmarka holdes i hevd. Kulturminnene og kulturmarka inngår da som elementer i en helhet, et kulturmiljø. Vegetasjonen på og nær et kulturminne bør skjøttes ved årlig beiting eller slått. Vedlikehold ved beiting egner seg best der kulturminnene inngår i et større område som brukes til beite. Småfe egner seg som oftest best fordi de gjør minst skade på kulturminnene. I tillegg holder de borte en del lauvoppslag og kratt. I kystlynghei bør man være forsiktig med tradisjonell brenning inntil gravrøyser og steingjerder, da disse kan bli skadet av varmen. 

 

Restaurering av arkeologiske kulturminner forbeholdes spesielle tilfeller og må bare skje i regi av kulturminneforvaltningen. En amatørmessig restaurering kan i verste fall ødelegge kulturminnet. Dette innebærer for eksempel at en stein som har falt ned fra en gravrøys ikke bør legges opp igjen".

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Bevaring av kulturminner og kulturmiljøer

https://www.fylkesmannen.no/globalassets/utgatt/fm-sor-trondelag/bilder-fmst/landbruk-og-mat/miljotiltak-i-jordbruket/kulturlandskap-i-sor-trondelag/vedlegg-2-rennebu.pdf

interest-icon_edited_edited_edited.png
interest-icon_edited_edited_edited.png

Foto: Eldengaard. Gjengrodd gravfelt skjuler mange uregistrerte gravhauger.

  • Instagram
  • YouTube
  • Facebook