Jernalderen kort fortalt.

Jernalderen er den yngste av de forhistoriske tidsperiodene, og karakteriseres ved at jern i stor utstrekning ble nyttet til våpen og redskap. Jernalderen i Norge varte fra ca 500 f.Kr. til omtrent år 1050. Disse 1550 årene deles inn i periodene før-romersk jernalder, romersk jernalder, folkevandringstid, merovingertid og vikingtid.

Førromersk jernalder; er de første 500 årene av jernalderen i Norge, og kjennetegnes med at bronsen forsvinner og jernet introduseres. Bronsen var hovedsakelig en import vare fra Kelterne i Vest-Europa. Bronsen ble brukt til å lage våpen, redskaper og smykker. Men da kelterne fikk jernet ble bronsen vanskeligere å skaffe. Antageligvis så er det også fra Kelterne vi adopterte kunnskapen om jernutvinning. Førromersk jernalder ble tidligere kalt keltisk jernalder. Den keltiske innflytelsen i Norge ser vi ofte gjenspeiler seg i ornamenter og håndverk.

Jernet tar over

Det å utvinne jern fra myrmalm er ressurskrevende. For det første kreves mye kunnskap, både om hvor malmen kan finnes, og hvordan den skal behandles. Og det tar mange hundre år fra bronsealderen er slutt, til jernet blir særlig utbredt i Norge. Men med enkle smelteovner og hardt arbeid ble jernet etter hvert allemannseie. I motsetning til bronse som ble importert til landet, kunne jern utvinnes og tilvirkes lokalt. Blant de første gjenstandene av jern som kommer i førromersk jernalder (500 f.Kr. – 0), finner vi små hekter og enkle nåler. Men etter hvert ble våpen og redskaper av stein, bronse, erstattet av jernet og gjorde dem langt mer effektive.

Foto av Rene Asmussen fra Pexels

Det førromerske jernalder folket arbeidet med jordbruk, fedrift, korndyrking i kombinasjon av fiske og fangst. Det er også gjort funn av større kleberbrudd fra perioden. Folket bodde stort sett i Langhus hvor i den ene enden av huset bodde menneskene, i den andre enden bodde husdyra. 

reconstructions-of-Iron-age-longhouses-i

Foto av Michael Lauring.

Gravskikk

 

I førromersk jernalder fortsatte kremasjonsgravskikken fra yngre bronsealder. De døde ble gravlagt i enkle branngraver uten kostbare gjenstander, store hauger, røyser eller høye bautaer.

Ved kremasjon ble den døde ble plassert i en bålkonstruksjon. Når bålet hadde brent ned ble  brente bein samlet i et enkelt knytte av skinn, tekstil, eller i et kar av tre, bark eller keramikk. Knyttet eller karet med bein ble gravd ned i en  grop i jorda. Steinlegging legges flat over gropa og kunne variere fra en liten steinhelle til steiner lagt flat 2 til 5 meter. UIO

0411_b_2.jpg

Fra utgravning av gravfeltet på Gunnarstorp ved Skjeberg i Østfold. Foto: J.S.N./Kulturhistorisk museum, UiO

0411_b_1.jpg

Gravurne in situ (slik den ble funnet) fra Herregårdsbekken i Porsgrunn i Telemark. Foto: Grethe Moell Pedersen/Kulturhistorisk museum, UiO

Gravskikken i førromersk jernalder var enkel, noe som kan tyde på et samfunn med små sosiale forskjeller. Men i jernalderen var samfunnet i stadig endring. Bosetningene vokste og kontakten med utlandet økte, der i blant Romerriket.