Rester etter et gravminne. Rundhaug fra jernalderen.
Foto: Eldengaard

"En istandsetting, restaurering og skjøtsel av kulturminner som er fredet i medhold av kulturminneloven skal bare skje etter tillatelse fra kulturminnemyndighetene. En amatørmessig skjøtsel kan i verste fall ødelegge kulturminnet. Vårt arbeid utføres kun i henhold til kulturminneloven og med godkjennelse av kulturminneforvaltningen".

 

Foto: Eldengaard

 

Kulturminner har ulike skjøtselbehov og det er viktig at nye tiltak gjennomføres på en slik måte at kulturminnene ikke på noen måte blir forringet. Ved gravfelt 3275 i Telemark var prosjektvarigheten for vår restaurering ca 1,5 - 2 år.  

Området var betydelig gjengrodd og tildekket. I restaureringen ble det oppdaget og registrert flere nye gravminner og jordbruks spor. Fredningssonen ble utvidet. Gravfeltet er nå ryddet, kontrollregistrert og alle gravhaugene har fått egen geometri. Lokaliteten var ikke kjent for lokalbefolkningen, men er nå tilknyttet lysløype som går rett ved. For mer informasjon, se rapport"ID3275"

 

 

Foto: Eldengaard

Røtter kan skade kulturlag og gjenstander. I vårt arbeid ser vi ofte resultatene av skader trær kan påføre når de vokser på et kulturminne. Dette kan også gjelde trær som vokser utenfor kulturminnets sikringssone som er 5 meter. På bildet vises ett av flere rotvelt vi har jobbet med gjennom tiden. Treets røtter har revet opp kulturminnet og blottlagt graven for elementene.

I gravhaugområder som skjøttes aktivt, kan trær som utgjør en konkret trussel mot kulturminner felles så lenge det ikke knytter seg spesielle naturverdier til disse. 

 

Foto: Eldengaard

Før var det nokså vanlig at mye avfall ble dumpet i skråninger, skogholt, bekkefar og elver. Spesielt på gårdene ble mye søppel gravet ned eller man anvendte naturlige groper i naturen. Av og til ble gravhauger en naturlig plass for denne praksisen. På bildet ser vi en rundhaug på ca 11 meter i diameter og ca 1-1,6 meter i høyde. Dette er en steinblandet gravhaug datert jernalder. Plyndringsgropen var ca 2 meter bredt, strakte seg fra midten av graven og helt ut til fotenden (ca 4 meter) mot nord. 

Plyndringsgropen var fylt med gamle hermetikk bokser, sykkelhjul, stålvaiere, gammelt bilutstyr og en gammel stålseng. I kontakt med fylke og grunneier begynte den møysommelige jobben med å fjerne løse gjenstander i gravhaugen og sikringssonen.

 Etter 3 dagers arbeid og tre hengerlass med søppel var jobben ferdig. En del søppel ligger fremdeles igjen som del av forseglingen av kulturminnet.   

 

Foto: Eldengaard

"Arkeologiske kulturminner har vært automatisk fredet siden 1905, og i følge kulturminneloven er det forbudt å "sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje".

Men et sterkt rettsvern gir ikke tilstrekkelig beskyttelse. Miljøkriminalitet, utbygging og nydyrking gjennom tidene har ført til at svært mange fornminner er skadet eller fjernet. Men også gjengroing har blitt vurdert som den alvorligste trusselen mot kulturminnene i tiden som kommer. I løpet av de siste ti åra har mange gårdsbruk blitt lagt ned, hvor landskapet gror igjen og kjente kulturminner forsvinner.

Arkeologiske kulturminner er et viktig vitenskapelig kildemateriale for å få kunnskap om mennesker og samfunn i fortiden. Spesielt gjelder dette for de periodene vi ikke har skriftlige kilder. Med riktig skjøtsel og tilrettelegging kan vi bidra til å øke vernet av disse. Regjeringen legger vekt på samordning og samarbeid mellom frivillige og statlige. De frivillige organisasjonene er avgjørende for at kulturminner blir tatt vare på, og er avhengig av deres arbeidsinnsats og kompetanse på ulike felt. Mange arkeologiske kulturminner har stor opplevelsesverdi, og noen brukes aktivt i formidlingen rettet mot allmennheten ".

 

Av og til gjør vi funn av arkeologiske gjenstander i arbeidet. Utgravningen/opphentingen av gjenstanden blir gjort av en profesjonell. Våre funn leveres inn til kulturhistorisk museum hvor det innlemmes museets samlinger.

Husk du har plikt til å melde ifra om funn til fylkeskommunens kulturminnevern. Bruk gjerne medfølgende skjema ved innlevering. Se skjema her.

 

Foto: Eldengaard

En gang iblant oppdager vi nye arkeologiske kulturminner (Bildet). Dette kan være uregistrerte gravminner, kullgroper, kastehauger, bygdeborger osv osv. Disse blir meldt inn, dokumenteres og kartfestes.

 

Alle arkeologiske kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet. Med til et automatisk fredet kulturminne hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant, så langt det er nødvendig for å verne det mot et tiltak (kulturminneloven § 6). Sikringssonen er 5 meter, dersom kulturminneforvaltningen ikke har fastsatt den særskilt.

 

Det er ulovlig å gjøre inngrep i et automatisk fredet kulturminne, med mindre tillatelse er innhentet fra kulturminneforvaltningen.

 

 

Vi reiser ofte og fotograferer arkeologiske kulturminner som legges inn på Riksantikvarens offisielle database. Det dokumenteres om avvik fra tidligere registrering, og eventuelt nye funn legges inn. Disse turene gir mulighet for sosial hygge, bålkos, samt en strekk på beina.